<img src="https://secure.east2pony.com/208265.png" alt="" style="display:none;">
ESG omhandler organisasjoners positive verdiskapning og negative påvirkning på jorden- og dens befolkning, i henhold til FNs verdensmål.
ESG-rapportering: kan du måle organisasjonens bidrag til FNs bærekraftsmål?

ESG-rapportering: kan du måle organisasjonens bidrag til FNs bærekraftsmål?

Time Reading
4 minutters lesing
ESG

Det å jobbe aktivt med ESG handler om å forholde seg til den positive verdiskapingen, samt den negative påvirkningen organisasjonen har på jorden og dens innbyggere i forhold til FNs bærekraftsmål. Det er ikke nok å forholde seg til begrepene – du må også rapportere dine nøkkeltall, slik at interessenter kan vurdere organisasjonens bidrag.

Nøkkeltallene får du ved å ta mål av organisasjonens negative påvirkning på miljøet som følge av avfall og energiforbruk, organisasjonens positive bidrag til økt likestilling eller et tredje fokuspunkt blant FNs 17 bærekraftsmål. Uansett hva du måler er spesifikke tall, transparens og åpenhet nødvendig for at du skal kunne jobbe mot forbedringer.

Det er nettopp forbedring som er nøkkelordet for arbeid med ESG. Det er viktig å huske at selv den mest bærekraftige organisasjonen påvirker miljø og omgivelser, i større eller mindre grad. Selv om man selvsagt skal etterstrebe utopien, handler det først og fremst om å være bevisst og ærlig om organisasjonens bærekraftige posisjon, samt kontinuerlig jobbe med å forbedre den.

LES OGSÅ: Hva er FNs bærekraftsmål?

Verdien av ESG

Konseptet ESG ble opprinnelig oppfunnet av profesjonelle investorer, som var på utkikk etter en metode for å vurdere selskapers verdiskaping og langsiktige vekstmuligheter. Dette ut fra deres arbeid med miljø og klima, sosiale forhold og overordnet selskapsstyring. I dag er det ikke lenger bare investorer som holder øye med tallene – det gjør også forretningspartnere, leverandører, kunder og ansatte.

Det er derfor avgjørende å profesjonalisere dine ESG-data, slik at du kan gi interessentene – og organisasjonen selv – et dypere innblikk i arbeidet med FNs bærekraftsmål.

Når det er sagt, er ikke alle ESG-beregninger relevante for samtlige organisasjoner. I stedet bør du identifisere områdene som er fornuftige for deg å jobbe med. Når du først kommer i gang, vil det raskt fanges opp. Før du vet ordet av det, vil du måle- og rapportere organisasjonens bærekraftige utvikling på stadig flere områder.

Dette er ikke bare til beste for eksterne interessenter, men også for organisasjonen selv. Organisasjonen sikrer at det jobbes effektivt med for eksempel sykefravær, god eierstyring, likestilling og lignende.

Standardiserte nøkkeltall gjør det enklere å lese

Det varierer fra organisasjon til organisasjon hva som er relevant å ha med i ESG-arbeidet. Av hensyn til analyse- og sammenligning av organisasjoner og bransjer, er det imidlertid viktig å sikre konsistens i rapporteringen. Du kan med fordel la nøkkeltallene følge de internasjonale standardene i definisjoner og beregningsmetoder.

Skal ESG-tallene ha verdi, må tallene tas hensyn til på samme måte som tradisjonelle økonomiske data. I den forbindelse anbefales det å følge en såkalt god rapporteringspraksis på ESG-området, som tilsier:

  • Avgrensning – følg den økonomiske avgrensningen.
  • Konsolidering – følg de økonomiske reglene for sammenslåing av data.
  • Periode – følg samme periode som regnskapet.
  • Regnskapspraksis – beskriv metodene som brukes for å måle ESG-data.
  • Ytelse og utvikling - redegjør og forklar utviklingen av tallene, i en periode på 3-5 år.

Selv om ESG-data ikke er økonomiske i seg selv, gir det en god indikasjon på organisasjonens arbeid der flere ulike faktorer kan påvirke bunnlinjen. I denne sammenhengen er pålitelighet og sammenlignbarhet essensielt. Dette oppnår du bare hvis du opererer etter en felles standard.

LES OGSÅ: Slik kommer du i gang med ESG-optimalisering av din organisasjon

Logo