Den grønne omstillingen står høyt på agendaen i Europa, og EU har lansert flere initiativer for å fremme bærekraftig utvikling. Et sentralt element i denne innsatsen er EUs taksonomi for miljømessig bærekraft, som skal hjelpe med å lede investeringer mot grønne og bærekraftige prosjekter.
Denne artikkelen vil belyse hvordan taksonomien fungerer som en rettesnor for både bedrifter og investorer i deres bestrebelser på å bidra til en mer bærekraftig fremtid.
Hva er EUs taksonomi?
EU-taksonomien for miljømessig bærekraft er en del av EUs klimastrategi, som har som mål å oppnå et klimaneutralt EU senest i 2050. For å nå dette målet er det nødvendig å investere i bærekraftige aktiviteter, og derfor har EU fastsatt et felles regelverk for å definere hvilke økonomiske aktiviteter som kan betraktes som miljømessig bærekraftige.
Med EU-taksonomien er det innført et ensartet klassifiseringssystem som baserer seg på felles definisjoner av bærekraft. Dette systemet gjør det mulig for bedrifter å arbeide med, synliggjøre og kommunisere om bærekraft. Samtidig gir taksonomien investorer muligheten til å skille mellom bærekraftige og ikke-bærekraftige investeringer. Taksonomien innebærer også en rapporteringsforpliktelse som påvirker både store og små organisasjoner.
Taksonomien tar utgangspunkt i EUs klima- og miljømål, hvor de sentrale elementene er:
De seks miljømålni EUs taksonomi
Taksonomien inneholder seks miljømål, og har som utgangspunkt blitt formet fra vår felles begrepsverden når vi på tvers av EU snakker om miljømessig bærekraft.
De seks miljømålene er:
- Motvirkning av klimaendringer
- Tilpasning av klimaendringer
- Bæredyktig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
- Omstilling til sirkulær økonomi
- Forebygge og bekjempe forurensing
- Beskytte og gjenopprette biodiversitet og økosystemer
For at en aktivitet skal klassifiseres som bærekraftig, må organisasjonens økonomiske aktiviteter bidra vesentlig til de overstående miljømål.
De fire betingelsene for miljømessig bærekraft
I tillegg er det fastsatt fire kriterier, som må oppfylles, dersom en aktivitet kan defineres som miljømessig bærekraftig.
Disse fire kriteriene er:
- Bidra positivt til minst ett av de seks miljømålene
- Unngå betydelig skade på noen av de andre miljømålene («Do No Significant Harm»)
- Oppfylle minimumsvilkår for sosiale rettigheter
- Oppfylle tekniske screeningkriterier
For hvert av de seks miljømålene er det satt opp en rekke tekniske screeningskriterier som presiserer minimumsbetingelsene for at en økonomisk aktivitet skal utgjøre et vesentlig bidrag til et miljømål. Disse minimumsbetingelsene må være oppfylt og dokumentert før en økonomisk aktivitet kan betegnes som miljømessig bærekraftig.
Lovpålagte rapporteringskrav
I henhold til EUs taksonomi skal store organisasjoner, så vel som finansielle institusjoner, opplyse blant annet hvor stor andel av omsetningen som skapes innenfor forretningsområder som er bærekraftige.
EUs taksonomi som en del av EUs Green Deal
EUs taksonomi for miljømessig bærekraft er ikke den eneste reguleringen fra EU som fokuserer på å sikre mer bærekraft. Taksonomiforordningen er en del av en bredere innsats som springer ut fra EUs Green Deal og suppleres av flere initiativer.
To andre reguleringer innenfor denne rammen er Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR).
- CSRD krever at selskaper offentliggjør bærekraftsinformasjon om sine økonomiske aktiviteter. EUs taksonomi definerer bærekraftige aktiviteter i denne sammenhengen.
- SFDR krever at finansielle selskaper offentliggjør ESG-informasjon om sine finansielle produkter. EUs taksonomi vurderer om disse produktene investerer i bærekraftige aktiviteter.
Ved å ta hensyn til det bredere rammeverket av bærekraftreguleringer og forstå hvordan disse initiativene supplerer hverandre, kan selskaper forbedre sin forståelse av bærekraftsprestasjoner og -påvirkning.
Denne omfattende tilnærmingen gjør det mulig for selskaper å møte kravene i EUs taksonomi, samtidig som de styrker sin bærekraftprofil og troverdighet på markedet.
EU-taksonomi: Hva betyr det for organisasjonen?
Taksonomien kommer til å påvirke mange europeiske virksomheter, også norske. Dette først og fremst fordi taksonomien inneholder rapporteringskrav for finansielle institusjoner.
Dette vil si at finansielle institusjoner kan og vil, i høyere grad, innlemme bærekraft som en del av beslutningsgrunnlaget rundt investeringene deres. Det stilles også krav til organisasjoner som for eksempel ønsker å finansiere et byggeprosjekt, utvikle virksomheten osv.
Små og mellomstore virksomheter er på nåværende tidspunkt ikke direkte omfattet av EUs taksonomi, men den kan likevel bli relevant. For eksempel, dersom en liten virksomhet leverer varer eller ytelser til en rapporteringspliktig organisasjon som skal skal hente ekstern finansiell investering, eller ønsker å markedsføre seg som en bærekraftig organisasjon.
Her er et eksempel på dette.
Finansielle institusjoner i EU skal rapportere i forhold til EUs taksonomi. De har derfor en klar interesse i å dokumentere en høy andel av miljømessige bærekraftige investeringer. Dette betyr i praksis at, i et eksempelvis norsk byggefirma, skal det forventes å kunne dokumentere bærekraftsopplysninger i forbindelse med finansiering. Dette er med på å påvirke hele byggefirmas verdikjede, hvor også den minste leverandør er nødt til å ta stilling til bærekraft.
EUs taksonomi kommer derfor til å påvirke både de store, men også de små organisasjonene. I fremtiden kan dette være en konkurransefordel, for dersom en er oppmerksom på taksonomien kan man på denne måten differensiere seg fra de konkurrerende virksomhetene.
Les også: Compliance-kultur – hvordan driver du endringen som trengs?
