Risikostyring - eller risikohåndtering som det også kalles - handler om å analysere de risikoene som kan forårsake skade eller verditap for organisasjonen og hindre den i å nå sine økonomiske mål. Risikostyring omtales ofte i forbindelse med organisasjonens viktigste forretningsprosesser, men det er også et viktig element i forbindelse med IT-tjenester og -systemer, samt ansatte, leverandører og samarbeidspartnere.
Vellykket risikostyring kan hjelpe organisasjonen din med å vurdere alle risikoene dere står overfor, og viktigst av alt, å vurdere hvordan de best kan håndteres.
Hva er risikostyring?
I sin enkleste form handler risikostyring om å identifisere risikoer, vurdere omfanget av dem og bestemme hvordan organisasjonen skal håndtere dem.
Alle organisasjoner må forholde seg til risikoer - noen er bevisste valg, andre er en naturlig del av omgivelsene som organisasjonen opererer i. Å starte en virksomhet, lansere produkter, ansette medarbeidere, innsamle data, bygge systemer - dette er elementer som alle er avgjørende for en vellykket virksomhet, men som også er kilder til risiko.
Risikostyring gir organisasjoner verktøy til å balansere mellom risikotaking og risikoreduksjon, hvor målet er å sørge for at organisasjonen og dens ansatte handler for å forebygge eller redusere risikoen for hendelser som kan redusere organisasjonens inntekter, føre til konkurs eller skade organisasjonens omdømme.
LES OGSÅ: Få kontroll over risikohåndteringen din
4 elementer i risikostyring
Effektiv risikostyring bør være systematisk, strukturert og konsistent på tvers av organisasjonen. Det er ofte flere trinn i en risikostyringsprosess, men som et minimum bør den omfatte:
1) Identifisering av risikoer
Risikoidentifisering er en prosess hvor man dokumenterer potensielle risikoer og deretter kategoriserer de faktiske risikoene organisasjonen står overfor. En systematisk tilnærming til risikoidentifisering er avgjørende, fordi det er viktig at man identifiserer risikoer for å minimere sannsynligheten for at potensielle risikoer blir oversett. Samtidig er det viktig å ikke bare se på dagens risikoer, men også se fremover i tid. Etter hvert som teknologien utvikler seg, utvikler organisasjonen seg også - og dette kan føre til nye risikoer.
2) Vurdering av risikoer
Når risikoene er identifisert, er det neste trinnet å vurdere sannsynligheten for at de skal inntreffe, og vurdere de potensielle innvirkningene dette kan ha på organisasjonen. Risikoer kan for eksempel kategoriseres inn i alvorlige, moderate og mindre alvorlige, for å gi organisasjonen et grundig oversikt over alvorlighetsgraden av truslene og sannsynligheten for at de inntreffer.
3) Risikoreduserende tiltak
Når risikoene er definert og analysert, er de neste spørsmålene hvordan organisasjonen skal håndtere dem. Skal det lages en kjøreplan for hva ledere og ansatte skal gjøre hvis en gitt risiko oppstår? Bør de ansatte få opplæring for å minimere risikoen for phishing-angrep?
Kategorisering av risikoer kan hjelpe organisasjonen med å prioritere hvor det ytterligere tiltak bør iverksettes.
4) Overvåkning av risikoer
Det er fristende å tro at risikostyring er en oppgave som er ferdig når det overnevnte er gjort. Men vi lever i en verden hvor teknologi utvikler seg lynraskt - og det samme gjør organisasjonen. Av samme grunn er heller ikke risikoer statiske; for de endrer seg over tid. Det samme gjør den potensielle virkningen og sannsynligheten for at de inntreffer. Risikoovervåkning er derfor er nødvendig verktøy som sikrer at risikoer vurderes kontinuerlig for å se om de krever nye tiltak.
Hvorfor risikostyring er viktigere enn noen gang
De grunnleggende formålene med risikostyring – å unngå verdifall, sikre organisasjonens mål og beskytte omdømmet gjelder fortsatt. Men i dag har landskapet endret seg betydelig. Globalisering, digitalisering og økende regulatoriske krav gjør at organisasjoner står overfor et mer komplekst og uforutsigbart risikobilde enn tidligere.
Et cyberangrep kan lamme kritiske systemer på bare noen timer. En lovendring kan kreve store omstillinger dersom man ikke er forberedt. Samtidig oppstår risikoer ikke lenger bare innenfor organisasjonens egne rammer – hele verdikjeden spiller inn. Leverandører, partnere og andre tredjeparter kan skape både avhengigheter og nye sårbarheter.
Hvis risikoene ikke er kartlagt og vurdert på forhånd, blir organisasjonen tvunget til å reagere først når krisen inntreffer – ofte til en langt høyere pris. En sterk tilnærming til risikostyring gir derimot ikke bare kontroll, men også et bedre grunnlag for beslutninger. Organisasjoner som kjenner sine risikoer kan handle tryggere, utnytte muligheter med større sikkerhet og stå sterkere når omgivelsene endrer seg.
Typer av risikoer
Risikoer finnes i alle deler av en organisasjon – ofte på tvers av hele verdikjeden. For å få oversikt deler mange dem inn i kategorier. Det gjør det enklere å identifisere risikoer systematisk og sikrer at man ikke overser viktige områder:
- Strategiske risikoer – f.eks. at en ny konkurrent raskt tar markedsandeler, eller at en stor investering i et produkt mislykkes fordi kundenes behov har endret seg.
- Operasjonelle risikoer – f.eks. at et IT-system bryter sammen i en travel periode, at en nøkkelmedarbeider slutter, eller at en kritisk leveranse ikke kommer fram i tide.
- Finansielle risikoer – f.eks. valutakurssvingninger, stigende renter eller inflasjon som gjør driften dyrere.
- Compliance- og regulatoriske risikoer – f.eks. at nye EU-krav som NIS2 eller GDPR ikke implementeres korrekt, noe som kan føre til bøter eller tilsyn.
- Omdømmerisikoer – f.eks. at en misfornøyd kunde deler en negativ opplevelse i sosiale medier som får stor oppmerksomhet.
- Eksterne risikoer og tredjepartsrisikoer – f.eks. at en pandemi stopper reisevirksomhet, eller at en leverandør opplever et sikkerhetsbrudd som også rammer organisasjonens data.
Ved å jobbe systematisk med disse kategoriene blir det lettere å identifisere risikoer, vurdere deres betydning og avgjøre hvordan de best kan håndteres.
Hvordan kan man håndtere risikoer?
Når en organisasjon har identifisert sine risikoer, er neste steg å bestemme hvordan de skal håndteres. Dette kan gjøres på flere måter – ofte i kombinasjon:
Akseptere – noen risikoer er så små at det gir mening å akseptere dem og leve med konsekvensene.
Redusere – her forsøker man å minske sannsynligheten for at risikoen oppstår, eller begrense skaden dersom den inntreffer.
Dele – risiko kan også deles med andre, f.eks. gjennom forsikringer eller samarbeidsavtaler.
Unngå – i enkelte tilfeller kan man helt fjerne risikoen ved å endre en aktivitet eller stoppe en prosess.
På denne måten blir risikostyring en bevisst og styrt prosess i stedet for en tilfeldighet.
Fra strategi til hverdag
Å beslutte hvordan en risiko skal håndteres er én ting. Å sikre at beslutningen følges opp, er noe helt annet. Mange organisasjoner opplever at gode intensjoner drukner i daglig drift, og det kan raskt bli uoversiktlig å holde styr på hvem som gjør hva, og når det skal følges opp.
Her blir systematikk og riktige verktøy avgjørende. Uten struktur risikerer man at risikostyring forblir en teoretisk øvelse. Med en mer organisert tilnærming kan man derimot sikre at strategiene faktisk blir omsatt til handling, dokumentert og fulgt opp og dermed blir en reell del av hverdagen.
Digital støtte til risikostyring
Mange organisasjoner har tradisjonelt håndtert risikoer med dokumenter og regneark. Men etter hvert som antallet risikoer øker og arbeidet må koordineres på tvers av avdelinger, strekker disse verktøyene ikke til. Excel kan fungere i liten skala, men det blir vanskelig å beholde oversikten, sikre konsistente vurderinger og dokumentere hva som faktisk er gjort. Derfor velger stadig flere å bruke digitale løsninger og risikostyringsprogramvare som gir et mer strukturert og effektivt grunnlag for arbeidet.
Slike løsninger for risikostyring kan samle risikoer på ett sted, gjøre vurderinger mer systematiske og gi bedre oversikt. De gjør det enklere å prioritere de mest kritiske risikoene og tydeliggjør ansvar og frister. Samtidig kan programvaren støtte oppfølging og rapportering, slik at risikostyring blir en kontinuerlig prosess i stedet for en engangsinnsats.
Risikostyring som grunnlag for en robust organisasjon
Når risikoer håndteres systematisk og støttes digitalt, blir risikostyring mer enn bare en metode for å unngå problemer. Det skaper et fundament der ledelsen kan ta bedre beslutninger, ansatte kan jobbe tryggere, og samarbeidspartnere får tillit til at organisasjonen har kontroll.
I en verden der nye utfordringer stadig oppstår, er det nettopp kombinasjonen av struktur og digital støtte som gjør en organisasjon mer robust. Risikostyring blir dermed ikke bare en beskyttelse mot tap, men også en kilde til handlekraft og nye muligheter.
