For at bedrifter skal kunne bidra til en bærekraftig utvikling, må de forstå og håndtere sin positive og negative påvirkning på en måte som er åpen, pålitelig og objektiv.
Begrepet «dobbel vesentlighet» i ESG-rapporteringen viser til prinsippet om at selskaper kan ha en innvirkning på miljøet og samfunnet, men at de også selv kan påvirkes av miljømessige og sosiale forhold.
Direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD) krever at selskaper anvender prinsippet om todelt vesentlighet i sin rapportering. I henhold til CSRD skal selskapene offentliggjøre informasjon om sine påvirkninger, risikoer og muligheter på en måte som gjenspeiler både virksomheten deres sin innvirkning på miljøet og samfunnet, samt innvirkningen miljømessige og sosiale spørsmål har på deres virksomhet igjen.
LES OGSÅ: NFRD vs. CSRD - hva er forskjellen og hva betyr det for deg?
Hva er dobbel vesentlighet?
CSRD markerte et vendepunkt når det gjelder hva organisasjoner skal rapportere, hvordan og med hvilke garantier. Og hvis organisasjonen din er pålagt å rapportere i henhold til direktivet eller vil bli pålagt det i fremtiden, vil dobbelt vesentlighet være et nøkkelbegrep.
Dobbel vesentlighet innebærer at organisasjoner må forstå hvordan de påvirker verdikjeden sin fra et bærekraftperspektiv, og vurdere de tilhørende risikoene og mulighetene fra både et finansielt og ikke-finansielt perspektiv. I prinsippet koker det ned til å analysere og rapportere om både den påvirkningen organisasjonen har på samfunnet og miljøet (Impact Materiality) og de bærekraftsrisikoene organisasjonen står overfor (Financial Materiality) - for eksempel på grunn av klimaendringer eller ressursknapphet.
Kort sagt betyr dette at selskapene må være åpne i sin rapportering om de finansielle og ikke-finansielle konsekvensene av aktivitetene sine i verdikjeden og eksponeringen for risikoer og muligheter knyttet til bærekraft.
Klimaforandringer kan for eksempel påvirke forsikringspremien til et selskap som driver virksomhet i områder som er mer utsatt for flom, tørke, tornadoer eller lignende. Samtidig kan tilgangen på kvalifisert arbeidskraft bli vanskeliggjort hvis folk flytter på grunn av vannmangel, konflikter osv. Dette kan defineres som finansielle risikoer for selskapet, og derfor må det tas hensyn til dem i sin analyse og være åpen om dem i sin rapportering.
Et annet eksempel er et selskap som rapporterer informasjon om sine klimagassutslipp og sine tiltak for å redusere dem. Her må selskapet også rapportere inn informasjon om den potensielle økonomiske effekten klimaendringene har eller kan ha på selskapet.
Fra et forretningsmessig perspektiv krever dobbelt vesentlighet at selskapene har et bredere syn på sin innvirkning på miljøet og samfunnet, og at de fremhever potensielle risikoer og muligheter knyttet til virksomheten. De underliggende rapporteringsstandardene (ESRS) som selskapene må bruke for å rapportere i henhold til CSRD, inneholder informasjon om anvendelsen av prinsippet om dobbelt vesentlighet. CSRD inneholder informasjon om anvendelsen av det doble vesentlighetsprinsippet.
LES OGSÅ: Hva er EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet?
Hva vil dobbel vesentlighet ha av betydning for deg?
De siste årene har det blitt klart at miljømessige, sosiale og styringsmessige aspekter ved en organisasjon ikke lenger er valgfrie. Bærekraft er i høyeste grad på agendaen i den europeiske offentligheten, og derfor vil dobbel vesentlighet også spille en rolle for din organisasjon.
I første omgang (2024) er det kun store og børsnoterte virksomheter som vil bli pålagt rapporteringsplikt - og som vil bli direkte berørt av dobbel vesentlighet - men i realiteten vil de aller fleste underleverandører også oppleve økende krav til bærekraftsrapportering. Lovgivning som CSRD har en tendens til å spre seg som ringer i vannet og skape bølger for selskaper som i dag ikke er direkte berørt av lovgivningen. Derfor vil også mindre selskaper oppleve økt etterspørsel etter ESG-data.
Innen 2025 vil direktivet omfatte selskaper i EU med over 250 ansatte (og en viss omsetning eller balansesum), og innen 2028 vil flere standarder rettet mot spesifikke sektorer og SMB-segmentet bli faset inn.
