Direktivet om ikke-finansiell rapportering (NFRD), som utgjør de nåværende retningslinjene for ikke-finansiell rapportering, og EUs nye initiativ CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive), som er under utvikling, har begge et fokus på at bærekraftsrapportering skal likestilles med finansiell rapportering på sikt.
Men hva er forskjellen mellom de to, og er CSRD en etterfølger til NFRD - eller vil selskaper i EU måtte forholde seg til to ulike rapporteringssystemer?
Hva er NFRD?
NFRD - også kjent som direktivet 2014/95/EU - fastsetter reglene for offentliggjøring av ikke-finansiell informasjon og informasjon om mangfold knyttet til ESG-områdene for EU-selskaper med mer enn 500 ansatte, dette inkludert børsnoterte selskaper, forsikringsselskaper og banker.
Direktivet har to hovedmål: å gjøre ikke-finansiell informasjon tilgjengelig for interessenter og investorer, og å oppmuntre samfunnet til å ta ansvar for sosiale og miljømessige spørsmål.
I henhold til direktivet skal selskapene blant annet rapportere om forretningsutvikling, resultater, innvirkning og posisjon i forhold til en forhåndsdefinert liste over ikke-finansielle forhold. I tillegg skal de også offentliggjøre sine års- og bærekraftsrapporter.
Hva er CSRD?
CSRD er et nytt EU-direktiv som endrer og styrker dagens krav til selskapers bærekraftsrapportering. Og ja, la oss slå fast med en gang - CSRD kommer til å erstatte NFRD.
Formålet med det nye direktivet er å standardisere rapporteringene og gjøre det enklere å sammenligne selskapers bærekraftsdata på tvers av enheter og fokusområder. Dette vil øke åpenheten på området og oppmuntre til et enda større fokus på selskapenes bærekraftsarbeid - både internt og eksternt.
LES OGSÅ: Forstå EU's direktiv om bærekraftsrapportering
NFRD vs. CSRD - hva er de viktigste forskjellene?
Hovedformålet med overgangen til CSRD er å redusere manglene ved NFRD. På et europeisk nivå vil for eksempel antallet selskaper som blir påvirket av dette utvides fra rundt 11 700 til rundt 49 000.
Når det gjelder rapporteringskravene i CSRD, vil kravene fra NFRD bli endret. I tillegg til NFRD, introduseres følgende emner:
- Dobbel vesentlighet ("Double Materiality"): Analysere og rapportere om både påvirkningen selskapet har på samfunnet og på miljøet ("Impact Materiality"), og bærekraftsrisikoen som selskapet opplever ("Financial Materiality") - f.eks. på grunn av klimaendringer og ressursknapphet.
- Formulering av langsiktige miljømessige, sosiale og styringsmessige mål og politikker.
- Due diligence-gjennomgang av selskapets virksomhet og leverandørkjede.
- Videreformidling av informasjon angående immaterielle eiendeler (sosial, menneskelig og intellektuell kapital).
- Rapportering i henhold til Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR) og EUs taksonomiforordning.
- Integrert rapportering og obligatorisk ekstern kontroll.
- Digital "tagging" av informasjon, slik at den kan leses av maskiner.
- Ekstern tredjeparts revisjon.
Når trer CSRD i kraft, og hva betyr det for deg?
EUs nye tilnærming er mer omfattende enn forgjengerens. Den gjelder nemlig for selskaper som er notert på et regulert marked i EU og som oppfyller to av de følgende tre tersklene:
- Et gjennomsnitt på 250 eller flere heltidsansatte.
- En balansesum på mer enn 20 millioner euro
- 40 millioner euro eller mer i nettoomsetning
Men i februar 2025 presenterte EU-kommisjonen Omnibus-forslaget, der rapporteringsplikten justeres. Kommisjonen foreslår å begrense antallet selskaper som skal rapportere etter CSRD. Fremover vil kravene kun gjelde selskaper med mer enn 1 000 ansatte og samtidig enten en omsetning på over 50 millioner euro eller en balansesum på over 25 millioner euro, med første rapportering forventet i november 2025.
Dette betyr at mange mindre selskaper, inkludert børsnoterte små og mellomstore selskaper (SMB), ikke lenger vil være underlagt de obligatoriske rapporteringskravene. SMB kan i stedet velge å følge den frivillige standarden VSME, som har som mål å gjøre bærekraftsrapportering mer tilgjengelig og skalerbar for mindre selskaper.
